50 desserter for helse og fettforbrenning:
sjokoladegodsaker, ostekaker og bollebakst!
HELT nye dessert oppskrifter!
Kanelsnurrer, Netflix, joggebuksa OG kroppen du ønsker deg!
SKYND DEG: vi feirer lansering og gir deg 2 bonuser; verdi 1990,-!!!
Total pris nå kun 99,- (engangsbeløp!)
Mitt navn er Mari Krogshus og jeg er eier og daglig leder av OnlineLifeChange AS. De siste 10 årene har jeg hjulpet over 30 000 kvinner med vektnedgang, helse og livsstilsykdommer. Dette ved å se gjennom påvirkede mellomledd som formidler kunnskap og levere den helt oppdaterte vitenskapen i praksis; som gir de faktiske resultatene hos kundene våre. Jeg har en bachelor i ernæring (det er dog IKKE dette som har gjort meg flink i faget), er forfatter, ernæringsildsjel, nybakt mor og evig sannhetssøker. 
Ja takk begge deler!
Dette får du:
  • 50 nydelige helt nye desserter i én PDF!
  • BONUS: våre 20 frokost smoothie favoritter!
  • ​BONUS: 10 mexicanske favorittmiddager!

Pris er nå kun 99,- (engangsbeløp)
for PDF'en: 50 desserter for helse og fettforbrenning!

Akkurat nå får du også disse bonusene:
BONUS: våre 20 frokost smoothie favoritter!
​BONUS: 10 mexicanske favorittmiddager!
countdown
00Hours00Minutes00Seconds
1
Din informasjon
Ditt navn og e-post
2
Fullfør ordre:
Din betalingsinformasjon:
Shipping
Ved å handle, og legge igjen din e-post adresse her, er du sikret av vårt personvern, samt godtar å motta e-poster fra oss som du når som helst kan avmelde deg. Betalingen din er sikret via Stripe.
Bonuser til deg som bestiller nå;
i tillegg til 50 desserter for helse og fettforbrenning!
PRIS KUN 99,- (engangsbeløp!)
  • ​Våre 20 frokost smoothiefavoritter!
  • ​Våre 10 mexicanske favorittmiddager!
    Jeg spiser meg METT og har fått kroppen jeg trives i!       
      - Ingrid Johnsen
    Hvem er jeg?
    countdown
    00Hours00Minutes00Seconds
    Mitt navn er Mari Mundal Krogshus, jeg er 32 år og bor på Grünerløkka med kjæresten min, og sønnen vår Nord Aleksander, på 10 måneder.

    Og jeg må advare deg, i en verden hvor VG, magasiner, influensere og betalte professorer, lærer oss hva som er rett og galt hva gjelder helse;
    Det er ingen som betaler meg for hva jeg ytrer, deler, sier eller mener.
    Du kommer aldri til å se "spons" på noe jeg legger ut.
    Jeg er ikke avhengig av å anbefale et produkt for å kunne betale regningene mine og kjøpe nye klær til sønnen vår (shit han vokser raskt!).

    Jeg lever av betalende kunder som bruker oss fordi det gjør livet deres bedre.
    Hvorfor nevner jeg dette?
    Fordi ytringer og råd på bakgrunn av økonomi er kanskje blitt verdens største helseproblem.
    Det gjelder ikke bare vårt eget Helsedirektorat, som på tross av 50 års dokumentasjon som viser oss det motsatte, fortsetter å fortelle deg at du skal spise fullkorn og frøoljer (rapsolje, margarin osv), være forsiktig med mettet fett og kjøtt, og ha fokus på "energibalansen", med rådgivere fra legemiddelindustrien og ledere/avgjørelsestagere/politikere som direkte tjener på rådene via egne eierskap og næringsinteresser.
    Det gjelder også påvirkningen vi møter hver eneste dag i sosiale medier.
    Alt fra influensere som tjener penger på råd om brødspising (norges mest kjøpte brød, som også er nøkkelhullmerket, har en SEKS GANGER høyere blodsukkerbelastning enn f.eks appelsin) og ultraprosesserte lavfett meieriprodukter, til betalte Harvard professorer som forteller oss at "kokosolje er gift", til betalte norske professorer som forteller oss gang på gang i norges største aviser om at vi må innta margarin for å forbedre hjertehelsen vår. (margarin og frøoljer viser kun høyere risiko for hjerte -og karsykdom, IKKE lavere!)
    Vi møter det også på helsestasjonen som usikker nybakt forelder.
    For der også rår økonomiske interesser.

    Hvordan?
    Jo. Nestlè holder ernæringskurs for helsesykepleiere og forteller de, som ikke lærer noe om ernæring i utdannelsen sin, at barn bør få jernberiket grøt.
    Og når barnet ditt når skolealder blir det opplært av skolebøker skrevet av ansatte i private selskaper som sponses av/lever av midler fra legemiddelindustrien.

    Og hva er resultatet av dette?
    Jo.
    Norge er det mest overvektige landet i Norden, og andelen med livsstilsykdommer bare øker; diabetes type 2, hos både voksne og barn, flere og flere unge voksne rammes av slag, antall krefttilfeller og personer som rammes av Alzheimer sykdom øker.
    Osv.
    Og hvem er disse kvinnene?
    Disse hundretusentalls overvektige kvinner i Norge?
    La oss ta for oss en av de, Lise.
    Lise har prøvd alt.
    Hun har fulgt alle råd fra både tynne influensere, Helsedirektoratet og aviser.
    Hun spiser fullkorn. Hun spiser magert. Hun har kjøpt Fitbit og er obs på kaloribalansen.
    Hun går 10 000 steg om dagen.
    Hun drikker light brus.
    Og ja, hun går ned litt i vekt, men hun er så sulten.
    Hun har ingen energi.
    Hun prøver å "holde ut", men blir mer og mer skuffet over seg selv for hun klarer det ikke.
    Etter noen dager er hun så utsultet at hun spiser på seg angst og dårlig samvittighet med altfor mange pizzaer.
    Ah. Men hun var så sulten, hun klarte ikke annet.
    Og dagen etter er "alt ødelagt".
    Da kan hun like gjerne fortsette å spise pizza.
    Det er uansett håpløst.

    Hun er mislykket, hun har ikke "viljestyrken til disse tynne damene".
    Men hva skjedde egentlig med Lise?

    Hvorfor kommer hun ikke i mål når hun gjør som "hun skal"?
    En del av grunnen er det blant annet det de meste kjøpte grovbrødene gjør med henne.
    Det øker blodsukkeret hennes i for høy grad og kan derfor føre til fettlagring, søtsug og ikke minst, etterfølgende sult.
    For visste du at det mest kjøpte grovbrødet på butikken har en seks ganger høyere blodsukkerbelastning enn appelsin?

    Et annet problem er lite fett.
    Når du spiser lite fett er det vanskeligere for å både forbli, og holde seg mett.
    Listen er lang. For hvorfor Lise ikke lykkes. Og får et mer og mer anstrengt forhold til mat.
    Som også barna hennes merker.
    Barna hennes er også begynt å bli redd for mat nå.
    Og det er akkurat sånn samfunnsirkelen med overvekt, dårlig helse og et anstrengt forhold til mat fortsetter.

    Jeg er ikke en blogger/influenser.
    Jeg er ikke en livsstilscoach.
    Jeg er ikke en matlager. (det har jeg kolleger som står for)
    Jeg ønsker ikke å "spre treningsglede" eller "motivere deg".

    Det eneste jeg er opptatt av er ernæring, på person, og samfunnsnivå, og hvordan det hjelper kvinner som Lise.
    Og deg.

    Selskapet mitt OnlineLifeChange AS, har nå hjulpet over 30 000 kvinner med bærekraftig helse og vekttap.
    Selskapet er akkurat nå 5 år gammelt, og har omsatt for over 21 millioner norske kroner.

    Så ja, jobben min er ikke bare faget ernæring, som er det som har hjulpet så mange kvinner til et bedre liv, men også det å drive et selskap, som en gründer/entreprenør, hvilket enn ord du foretrekker.
    Jeg liker ikke ordet "gründer", for det assosierer jeg med noen som hopper fra prosjekt til prosjekt og er med å "starte noe".
    Det gjør ikke jeg.
    Dette har jeg nå gjort i 10 år; hjulpet kvinner til en bedre helse via riktig, upåvirket, og ikke-betalt/sponset helseinformasjon.

    Før jeg startet selskapet jeg eier nå i 2014 (da sammen med en veldig flink dame som nå er min eks-kollega/partner), jobbet jeg først i et stort dansk selskap hvor jeg produserte livsstilsbøker og kosttilskudd til land i hele verden til flere hundretusentalls kvinner.
    Det var her jeg lærte meg, og bestemte meg for å ALDRI jobbe med verken slanking, slankepiller eller kosttilskudd igjen.
    Jeg forlot den jobben da jeg var rundt 25 år (i 2011), flyttet tilbake til Norge hvor jeg hjalp kvinner til en bedre helse (UTEN slanking eller kosttilskudd) gjennom eget enkeltmannsforetak, før da selskapet jeg eier nå, ble stiftet i 2014.
    Så hva betyr det for deg, at jeg kun er opptatt av ernæring og det å hjelpe kvinner?
    Det betyr at jeg dypdykker i faget og studiene hver eneste uke. (ikke hver dag lenger for jeg har en sønn på 10 måneder!)

    Det betyr at du ENDELIG får den riktige faglige hjelpen.
    Du kan endelig slutte å telle kalorier.
    Du kan endelig slutte å veie maten din.
    Du kan endelig slutte å ha et negativt forhold til mat og sult.
    Du kan slutte å bekymre deg for "energibalansen" din.
    Du kan slutte å ha dårlig samvittighet for at du er mett og fornøyd etter en stor middag med biff, saus og poteter.
    Den tiden er nå over.

    Hva sier noen av våre 30 000 kunder?
    Hva er feilene du har blitt lært, som gjør at du ikke er kommet i mål?
    Feil nummer 1: å telle kalorier
    Synes du det høres rart ut at du ikke trenger å telle kalorier eller spise mindre fett? 
    Da kan vi fortelle deg at kalorimyten har ødelagt nok for deg til nå i livet, og at det er på tide å endre handlinger, for å endre resultater.

     
    Verdens største studier på kosthold, inkludert "Womens Health Initiative" som gir oss resultater fra over 50 000 kvinner, viser oss at kaloritelling ikke er løsningen. Vet du hva resultatet var? Etter 7 år hvor de hadde redusert kaloriinntak med 361 kalorier per dag, samt hadde økt treningsmengde med 10 %, hadde kvinnene gått ned 500 gram. 500 gram på 7 år!

    Hadde "spis mindre, tren mer" svadaet (ja, jeg sa det) vært riktig, hadde de gått ned 15 kilo per år. 
    Ja, per år.

    Så neste gang du hører "spis 500 kalorier mindre om dagen for å gå ned en halv kilo i uken", 
    så spør om hvilke studier de refererer til.
    De finnes nemlig ikke. 

    Vi forstår at dette kan være vanskelig å tro på, men vitenskapen støtter oss i disse påstandene.

    Studie 1: Forskere ved Cornell Universitetet delte deltakerne inn i grupper der alle skulle spise 1800 kalorier per dag. Den gruppen som spiste kalorier av høyere kvalitet (sunn, ren mat) mistet 86.5% mer kroppsfett enn de andre gruppene, selv om de spiste akkurat samme mengde kalorier (1).

    Studie 2: En lignende studie utført ved U.S. Naval Hospital viste at ved å bare bytte ut kvaliteten av maten som ble spist (ingen endring i tallet på kalorier) så mistet testpersonene dobbelt så mye fett på bare 10 dager (2) .

    Studie 3: Ved Marshall universitetet delte de også testpersonene inn i to grupper. Gruppe 1 gikk på en vanlig lavkaloridiett. Gruppe 2 fikk beskjed om at de kunne spise så mye kalorier som de ønsket, men de skulle unngå mye sukker og stivelse (3).

    Resultatet? Gruppen som hadde restriksjoner på kalorimengden la på seg 2.3 kg. Mens gruppe 2 som kunne spise så mange kalorier de ønsket (men kvaliteten på maten var bedre) mistet i gjennomsnitt 5 kg hver. 

    Overvekt ble et problem rett etter at helseaktører begynte å fortelle 
    kundene sine at alle kalorier er like. 

    Hva skjer videre om vi fortsetter å sulte oss selv? Kroppen begynner å forbrenne muskler. SÅ begynner den å forbrenne kalorier fra fett, men mindre muskelmasse betyr mindre fettforbrenning (4) (5) (6).

    Hva fører dette til? Typisk "jojo-slanking".
    Feil nummer 2: å velge (visse) vegetabilske oljer
    Vegetabilske oljer har lenge blitt anbefalt for å senke kolesterolnivået, men det å erstatte mettet animalsk fett med omega-6 flerumettede vegetabilske oljer (rapsolje, margarin osv.), er faktisk linket til en forhøyet dødelighet blant pasienter med hjertesykdom (1).

    For i dag vet vi at kolesterol fungerer på en mye mer komplisert måte enn å kunne beregne risikoen for hjerte- og karsykdom kun ut i fra LDL/HDL/totalkolesterol, som er årsaken til at studier viserat selv om kolesterol påvirkes av maten vi spiser, så er ikke høyere kolesterol ensbetydende med høyere dødelighet/sykdomsforekomst. 

    Summa summarium: mettet fett påvirker kolesterolet og myten er at økt totalkolesterol 
    gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, og dermed blir mettet fett synderen. 
    Men sannheten er at totalkolesterol IKKE påvirker risikoen for hjertesykdom, 
    og da kan en heller ikke konkludere med at mettet fett er farlig. 

    Selv om mettet fett påvirker kolesterolet, så er det ingen direkte sammenheng 
    mellom økt inntak av mettet fett og økt risiko for hjerte- og karsykdom. 

    Så hva bør du tenke på når du vurderer disse studiene?
    Jo, hva gjør inntaket med faktisk dødelighet, ikke hva det gjør 
    med mellomfaktorer som kolesterol. 
    Og når de f.eks viser på NRK at inntak av mettet fett (kokosolje) økte totalkolesterolet til en kvinne, fra f.eks 4 til 4.6, så er spørsmålet, hva refereres det til når det uttales at dette øker risiko for nettopp hjerte -og karsykdom?

    Ja. Lykke til med å finne den studien NRK. Den finnes nemlig ikke.
    Bare for å holde oss innenfor norges grenser; en studie fra NTNU på 52 000 kvinner og menn viste at kvinner med "høyest kolesterol" (7 mm/l) hadde 28 % mindre risiko for slag og hjerteinfarkt, sammenlignet med kvinnene med lavere kolesterol (2).

    En metaanalyse fra 2010 så på 21 ulike studier med 347,747 mennesker og de fant absolutt ingen sammenheng mellom inntak av mettet fett og risikoen for hjertesykdom (3). En annen metaanalyse fra 2014 så på 76 studier (både observasjonsstudier og kontrollerte studier) med 643,226 deltakere og fant heller ingen sammenheng mellom mettet fett og hjertesykdom (4)

    En review publisert i 2011, som så på data fra mange randomiserte kontrollerte studier viser at det å redusere inntaket av mettet fett har ingen effekt på dødelighet generelt eller dødelighet etter hjertesykdom (5).

    Vegetabilske oljer/fett som rapsolje, solsikkeolje, margarin og maisolje inneholder (for) mye Omega-6 fettsyrer som kan forårsake betennelser i kroppen, og viser høyere risiko for hjertesykdommer (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12). 

    Dette gjelder ikke alle typer planteoljer, som kokosolje og kaldpresset ekstra virgin olivenolje, disse inneholder lite Omega 6 og er veldig sunne. Kjøp kaldpresset olivenolje om du skal bruke det, da det betyr at den ikke har vært gjennom varmebehandling, den er mindre prosessert og dermed nærmere sin naturlige form.
    Feil nummer 3: å velge fullkorn
    En av de største feilene i verden hva gjelder ernæringsråd, er nettopp rådene om å spise fullkorn.
    Fullkorn er til og med i "matpyramiden" (ikke la meg starte å snakke om den), fra 1992. 

    Først la meg avklare én ting; fiberet i fullkorn ER sunt, 
    og hvetekimen (det innerst i kornet) inneholder masse gode mikronæringsstoffer. 
    Det er resten av kornet du ikke vil ha i deg, dette er stivelse, og der planten lagrer energi.
    Denne energien gjør at når du spiser en skive med fullkornsbrød, så påvirker det
     blodsukkeret ditt, NESTEN like mye som når du spiser en Snickersbar
     (som du kan se i skjemaet til høyre). 
    Ja, det er sant.

    Hvete (også fullkorn) er forbundet med en rekke risikoer for hjerte- og karsykdommer (1) 
    og randomiserte kontrollstudier har til og med funnet en sammenheng 
    mellom hvete og ulike typer hjernesykdommer (2) (3) (4).

    Sannheten er at fullkorn øker risiko for overvekt (5) ,
    hjerte- og karsykdom  (6) og kreft (7).

    Feil nummer 4: å velge light produkter
    Er det ikke utrolig med hvilken selvtillit det ytres at "aspartam IKKE er helseskadelig"?
    Og la meg gi deg en utfordring; neste gang noen uttaler dette, 
    så spør de hva de referer til, hvor de har påstanden sin fra. 
    Jo, det skal jeg fortelle deg. 

    Det har blitt en "sannhet" at aspartam/kunstig søtning ikke er helseskadelig fordi EFSA (den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) ga ut en rapport for noen år siden om at dette var trygt. Så da bare nikker vi og godtar dette (her må vi skjerpe oss), uten å stille spørsmålstegn.

    Det er dette vi i OnlineLifeChange IKKE gjør. 
    For vi trenger å ha vitenskapen på plass for å gi deg de beste rådene.
    Så vi sjekker opp i hvilke studier EFSA brukte i denne rapporten.
    Og det er en interessant reise. 
    For hva fant vi?

    Studiene EFSA brukte er nesten alle 20, 30 og 40 år gamle, hvor kun noen få "bare" er 10 år gamle, og de har heller ikke tatt med de studiene som faktisk viser risikofylte helsekonsekvenser.
    Nemlig de store studiene som viser oss at inntak av aspartam og kunstig søtning øker risiko for blant annet overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdom (1)(2)

    Selv om industrien påstår det motsatte så viser 30 år med forskning at kunstig søtning øker appetitten, craving på karbohydrater og det kan føre til en rekke metabolske funksjonsforstyrrelser som fremmer fettlagring og vektøkning. Blant annet viste en studie som fulgte nesten 79 000 kvinner mellom 50 og 69 over ett år, at økt bruk av kunstig søtning førte til økt vekt, og brukerne hadde signifikant større sjanse for vektøkning sammenlignet med de som ikke brukte det, uavhengig av begynnervekt (3).

    Et systematisk review og metaanalyse av flere randomiserte kontrollerte studier og prospektive kohortstudier viser at personer som bruker kunstig søtningsmiddel ikke går ned i vekt, men at de i mange tilfeller faktisk øker både vekt og BMI (4). 
    Feil nummer 5: å spise mindre salt
    Er det slik at jo mindre salt du spiser, jo bedre er det? Nei, absolutt ikke. Kroppen trenger salt, og det er ikke bra å verken spise for lite eller for mye salt.

    Studier viser at det kan være skadelig å få for lite natrium, det kan føre til blant annet insulinresistens, høyere kolesterol og økt dødelighet hos mennesker med diabetes 2 (1) (2) (3).

    En studie fra 2011 med nesten 30 000 deltakere (4) viser at for lite salt kan øke sannsynligheten for slag, hjerteinfarkt og død. En annen studie fra 2011 med 3700 deltakere bekrefter dette, ikke bare var lavere inntak av salt assosiert med høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer, men en kunne heller ikke se at økt saltinntak økte sjansen for høyt blodtrykk (5).

    Selv om høyt blodtrykk pga. høyt saltinntak ofte har fått skylden for hjertesykdom, så ser en faktisk at for lite salt er assosiert med høyere dødelighet etter hjertesykdom. En av grunnene til dette er at kroppen selv vil skylle ut mye av saltet den ikke trenger, slik at det er veldig lite ekstra salt som faktisk blir absorbert dersom du får i deg for mye. Kroppen klarer derimot ikke å produsere mer salt dersom den har for lite. Salt er også et mineral som kan skylles ut av kroppen veldig lett, og bare det å drikke et par ekstra kopper kaffe kan faktisk gjøre at du mister mye vann og salt.

    Det som er viktig å få med er at vanlig bordsalt (prosessert salt) og naturlig salt (bergsalt/havsalt) ikke er det samme. Om du ønsker å unngå alle tilsetningstoffene, antiklumpemiddel, bleikeprosesser, samt at blant annet enzymer er fjernet i prosessert salt, og likevel få tilskudd av mange gode mineraler, så gå for det naturlige valget. I tillegg smaker naturlig salt mye bedre. Vi liker veldig godt rosa himalayasalt og havsalt.

    Så, hvor mye salt burde du spise?
    Vi sier ikke at du skal helle salt på maten din, og at det er sunt å spise 
    ubegrensede mengder salt, tvert imot! Du skal ikke ha for mye salt, eller for lite salt.

    Hvor mye du burde få i deg varierer etter kjønn, alder, fysisk aktivitet og generell helse, 
    men mellom 1,5 til 3,5 teskjeer per dag er passe. Om du er ung, mann eller høy/kraftig kvinne, ganske aktiv og svetter mye kan du spise nærmere 3,5 og omvendt mot 1,5. 
    Dette gjelder friske mennesker som ikke har for høyt blodtrykk (4).

    Vi anbefaler et daglig inntak av natrium på mellom 3000 and 7000 milligram, dette er 
    mengden som er mest optimal for å unngå sykdom. Den mengden vi anbefaler kan ikke 
    øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, men alt over og under kan.

    Det som er så fint når du spiser ren, ikke-prosessert mat er at du kan tilsette salt selv, og dermed vet mengden og kvaliteten. Smak på maten og lytt til hva kroppen vil ha, om den vil ha salt, så trenger den salt.
    OnlineLifeChange AS © 2019.
    All Rights Reserved
    Org nr: 913 918 444          E-post: kontakt@onlinelifechange.com
    Dronnning Eufemias gate 16, 0191 Oslo